Flinkest til stressmestring

Mange av dem som blir rammet av stress er flinke, arbeidsomme og fornuftige mennesker. De har en sterk indre driv til å prestere. En felle noen går i når de skal begynne å jobbe med å redusere stress, kan være at dette bli en ting til som man skal prestere og gjøre perfekt. 

Noen jobber så dedikert med å redusere stress at de begynner å unnvike det aller meste de vurderer som stressende. De mediterer gjerne lenge og daglig eller gjør yoga så ofte de klarer, de trener og er strenge med kostholdet sitt. Dagene går med på å passe på og de vurderer kontinuerlig om de gjør alt riktig. 

Når de opplever tilbakefall kan nederlaget bli stort. Det oppleves som at man har feilet, til tross for sin iherdige innsats. Noen kan bli strenge og kritiske med seg selv; "jeg klarte ikke engang å redusere stresset mitt".

Å gjøre det som ikke er fornuftig.

Om du kjenner deg igjen er det viktig å vite at det meste av det du gjør er trolig bra, og du skal fortsette med disse tingene. Gi deg selv anerkjennelse, du har jobbet så hardt! Jobben videre blir å redusere innsatsen. Du trenger også å gjøre ting som ikke er fornuftig.

Når mine klienter spør meg om hvordan de kan bli best mulig på stressmestring - pleier jeg å svare at det viktige er å prøve å finne en form for balanse. Man skal ikke bli best mulig på stressmestring, da vil effekten begynne å snu og stressmestring kan bli stressende. Noe gjør man "feil", og det er helt greit! Si ja til den festen om du kjenner at du vil det, og ta deg den drinken om du har lyst (selv om du vet du blir sliten neste dag). Kos deg med kaffekoppen eller kakebiten (selv om du har lest at det kan øke stress), og dropp yoga i dag om du ikke føler for det. 

70%

Om innsatsen din på å mestre stress har vært på 100%, se om du kan klare å senke listen til 70%. Husk at du skal finne en måte å leve på som er bærekraftig i lengden. Det går ikke an å skyndte seg å bli frisk etter kronisk stress - og målet er heller ikke bare å bli frisk nå, men å finne nye måter å leve på som du kan klare å holde på også videre, slik at du kan fortsette å ha det godt og samtidig forhindre tilbakefall.

Å havne på null i stress er ikke realistisk og det er ikke målet. Vi er laget til å tåle en god mengde stress, og vi trives best med litt stress. Du skal altså ikke bremse hele tiden, men redusere fra der du har vært (om du har blitt syk av stress).  

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan jobbe med stress på en balansert måte?

Sjekk ut kurset mitt "Tilbake fra stress og utbrenhet" 😊