Trøtt og sliten, men klarer ikke å slappe av? Derfor skjer det

Du har kanskje gledet deg hele dagen til å komme hjem. Til å bli ferdig med jobb eller oppgaver, synke ned i sofaen og endelig få hvile. Kroppen kjennes sliten, og du vet at du trenger en pause. Men likevel er det som om du ikke får helt til å finne roen, selv om du prøver å slappe av.

Det tar kanskje ikke lang tid før du tar opp mobilen, sjekker e-post eller begynner å planlegge noe du burde ha ordnet. Kanskje reiser du deg for å rydde noe, logger deg inn på en nettbutikk for å bestille noe ungene trenger til vinteren eller får unna enda en liten oppgave som egentlig fint kunne ventet mens du koste deg.

Du er sliten og vet at du trenger å lande kropp og sinn, men hvis du stopper aktiviteten, gjøre-moduset, kommer kanskje ubehaget snikende.

Jeg vet dette er noe mange synes er vanskelig å forstå. Hvordan kan man lengte etter hvile hele dagen, og så oppleve at det nesten blir ubehagelig når man endelig får den? Hvorfor føles det lettere å begynne å rydde kjøkkenet eller ta opp telefonen enn å slappe av?

Denne blandingen av trøtthet og indre uro er noe jeg både kjenner godt fra mitt eget liv og fra mange av menneskene jeg har møtt gjennom arbeidet mitt som psykolog. Den rammer ikke bare dem som er utbrente, sykmeldte eller har tydelige stressplager. Også mennesker som fungerer godt, går på jobb, følger opp familien og på mange måter lever helt vanlige liv, kan oppleve at de er slitne, kanskje hver eneste dag, men at de samtidig ikke lenger klarer å hvile.

Det er lett å begynne å tro at man ikke er «god nok» til å slappe av. Noen blir selvkritiske når de ikke får til dette som gjerne kan se så enkelt ut for andre.

Men ofte handler dette egentlig ganske lite om vilje. Det handler mer om hvilken tilstand kroppen din befinner seg i. Du kan være fysisk utslitt samtidig som nervesystemet fortsatt står i beredskap.

Når dagen er over, men kroppen ikke har fått det med seg

Stressresponsen vår er utviklet for å hjelpe oss når noe krever handling. Når hjernen oppfatter en utfordring eller mulig fare, settes det i gang en rekke reaksjoner som gir oss energi. Pulsen øker, oppmerksomheten skjerpes, musklene gjør seg klare, og vi blir bedre rustet til å løse et problem eller komme oss gjennom noe krevende.

Denne responsen er en viktig del av et velfungerende nervesystem. Vi trenger den for å rekke bussen, holde en presentasjon, ta vare på et barn som trenger oss eller få unna en krevende arbeidsoppgave. Et liv helt uten stress finnes ikke, og det ville heller ikke vært et særlig godt liv. Det er gjennom passe doser med utfordring, engasjement og aktivitet at vi kjenner på mestring, glede og fremdrift.

Et godt regulert nervesystem klarer å mobilisere når det trengs, men også å roe seg når utfordringen er over. Kroppen skrur seg opp, gjør jobben sin og slipper deretter taket igjen.

Slik fungerer det ikke alltid i det moderne livet. Mange av belastningene vi står i, har ingen tydelig avslutning. Arbeidsdagen kan være over, men e-posten ligger fortsatt på mobilen. Barna har lagt seg, men bekymringene for dem gjør ikke det. Økonomien, relasjonene, helsen og alt vi forsøker å få til, kommer sjelden med en beskjed om at saken nå er ferdig og kan legges bort.

I tillegg blir dagene våre ofte fylt av mange små avbrytelser og krav til oppmerksomheten. Et pling fra telefonen. En ny oppgave. Noe vi kommer på at vi har glemt. En nyhetssak som skaper uro. En melding vi ikke helt vet hvordan vi skal svare på.

Hver enkelt ting virker kanskje ubetydelig, men summen kan holde kroppen i en lett aktivert tilstand fra morgen til kveld.

Når du endelig setter deg ned, er aktiviteten på utsiden kanskje over. Kroppen har bare ikke fått et tydelig nok signal om at den kan slutte å følge med.

Du kan ligge helt stille uten å hvile

I mange år trodde jeg at hvile først og fremst var å gjøre minst mulig. Når jeg var utslitt, la jeg meg på sofaen og så på TV. I perioder hvor jeg var syk av stress, kunne jeg bruke store deler av alenetiden min på TV-serier som nummet hvor sliten jeg var, men bare for et lite øyeblikk. Jeg lå stille og tenkte at jeg hvilte, men kjente meg sjelden særlig uthvilt eller glad etterpå.

Det var først senere jeg forsto at fysisk inaktivitet og hvile ikke alltid er det samme.

Hvile oppstår når kroppen får gå ut av beredskap og inn i en tilstand av trygghet, hvor den kan hente seg inn. Det kan skje mens du ligger på sofaen, men det kan også skje mens du går en rolig tur, vanner planter, bretter klær, strikker eller sitter med en kopp te og ser ut av vinduet.

På samme måte kan du ligge helt stille uten å hvile. Dersom tankene kverner, kroppen er anspent og urolig, og oppmerksomheten hele tiden trekkes mot telefonen eller det neste du burde gjøre, er du kanskje fysisk i ro, men nervesystemet arbeider fortsatt.

Det er en av grunnene til at noen kan bruke en hel kveld på sofaen og likevel legge seg med en følelse av at de aldri fikk hentet seg inn. De har stoppet kroppen, men ikke fått landet nervesystemet.

Noen ganger trenger vi å bli underholdt og distrahert. Det er helt menneskelig, og det er ingenting galt i å se en serie eller scrolle litt på telefonen. Men distraksjon og restitusjon er ikke alltid det samme.

Kroppen trenger erfaring, ikke bare forklaringer

Kroppen forstår ikke alltid det du vet logisk. Du kan kan vite svært godt at arbeidsdagen er over, at e-posten kan vente og at det ikke er noen fare, samtidig som kroppen fortsetter å oppføre seg som om den må være klar og påskrudd.

Dette skyldes ikke at kroppen er dum eller irrasjonell. Den lærer gjennom erfaring. Dersom den over lang tid har vært vant til at det stadig kommer noe nytt som krever oppmerksomhet, vil den ikke nødvendigvis skru seg av bare fordi du forteller den at den burde gjøre det.

Derfor hjelper det sjelden å bli streng med seg selv. Setninger som «nå må du slappe av», «det er jo ingenting å stresse for» eller «hvorfor klarer du ikke bare å legge bort telefonen?» skaper ofte bare enda mer utrygghet, og legger et nytt lag med press oppå det som allerede er der.

Det kroppen trenger, er mange små erfaringer med at det faktisk er trygt å slippe litt taket.

For noen kan det være en rolig tur. For andre kan det være en god avspenningsøvelse, en kopp te uten telefonen ved siden av seg eller noen minutter hvor man bare gjør én ting om gangen. Noen opplever at mindfulness meditasjon hjelper. Andre synes det blir vanskelig å sitte stille i starten, og har mer glede av mindfulness i bevegelse. Det viktigste er ikke hvilken aktivitet du velger, men om den hjelper kroppen litt nærmere en tilstand hvor den kan hente seg inn.

Jeg tror også det er viktig å være tålmodig med seg selv. Dersom kroppen har vært vant til å stå i beredskap over lang tid, er det ikke så rart om den ikke finner fullstendig ro første gang du setter deg ned. Det betyr ikke at du gjør noe feil. Det betyr bare at kroppen trenger litt tid til å lære noe nytt.

Når stress har begynt å koste litt for mye

Kanskje fungerer livet ditt egentlig ganske godt. Du går på jobb, følger opp familien og får gjort det du skal. Likevel kjenner du at det koster mer enn før. Du blir fortere sliten, trenger lengre tid til å hente deg inn eller opplever at kroppen sjelden finner den gode hvilen.

Da kan det hende at det ikke er nok å bare prøve å slappe mer av på egenhånd.

Noen ganger trenger vi også å se på hva det er som holder nervesystemet vårt i beredskap. Gamle stressmønstre, selvkritikk, overansvar, bekymringer eller en hverdag som over lang tid har krevd litt mer enn den har gitt, kan alle være med på å gjøre det vanskeligere å finne den gode hvilen.

Den gode nyheten er at nervesystemet vårt er formbart. Det kan lære. Akkurat som det kan lære å stå i beredskap, kan det også gradvis lære å finne tilbake til mer ro og fleksibilitet. Ikke fordi livet blir perfekt, men fordi kroppen etter hvert får flere erfaringer med at den er trygg.

Og litt etter litt kan hvile igjen begynne å kjennes som hvile.

Trygg & Sterk

Dersom du kjenner deg igjen i det du har lest, og opplever at stress har begynt å koste litt mer enn du ønsker, kan Trygg & Sterk være noe for deg.

Gjennom tolv uker arbeider vi med å forstå hvordan nervesystemet reagerer på belastning, og hvordan du gradvis kan bygge mer indre trygghet og kapasitet. Vi snakker ikke bare om stress. Vi arbeider med mønstrene som gjør at kroppen blir værende i beredskap, og hvordan du kan hjelpe den tilbake til mer ro.

🌿 Du kan lese mer om Trygg & Sterk her.