Har vi misforstått hva som gjør oss robuste?

I mange år trodde jeg at stressmestring først og fremst handlet om å bli mindre sensitiv. At jeg måtte bli flinkere til å tåle stress, holde ut det som var vanskelig, tenke mer positivt og ta meg sammen.

Jeg var ganske streng med meg selv og presset meg ofte mye hardere enn kroppen min hadde godt av. Når jeg kjente meg sliten, urolig eller overveldet, tenkte jeg at jeg bare måtte skjerpe meg, stå i det og bli sterkere.

Jeg var også opptatt av eksponering for det som skapte angst og uro, og redd for at for mye hvile eller trygghet skulle gjøre meg svak. Hvis jeg trakk meg tilbake, lyttet til kroppen eller søkte det som føltes trygt, var jeg redd for at jeg bare forsterket problemet.

I dag ser jeg hvor svart hvitt jeg tenkte.

Det jeg ikke forsto den gangen, var at trygghet ikke gjør oss mindre robuste. Tvert imot.

Robusthet handler ikke om å tåle mest mulig

Når vi snakker om robusthet, ser mange for seg et menneske som tåler alt. En person som aldri blir stresset, aldri blir redd og alltid holder hodet kaldt.

Men det er ikke slik verken mennesker eller nervesystemet vårt fungerer.

I psykologien beskrives robusthet gjerne som evnen til å tilpasse seg, hente seg inn igjen og fungere videre når livet blir krevende. Det betyr ikke at vi aldri blir påvirket. Det betyr at vi finner veien tilbake.

Det er en viktig forskjell.

Livet kommer aldri til å bli stressfritt. Vi kommer til å oppleve konflikter, sykdom, bekymringer, travle perioder, usikkerhet og tap. Målet kan derfor ikke være å eliminere alt ubehag.

Målet er å bygge et nervesystem som tåler å bevege seg mellom aktivering og ro.

Et fleksibelt nervesystem er et sterkt nervesystem

Jeg pleier å si at målet ikke er å være rolig hele tiden.

Et friskt nervesystem skal faktisk gire opp. Det skal mobilisere når barnet ditt løper ut i veien, når du skal holde et foredrag eller når du møter en krevende situasjon.

Stressresponsen er ikke fienden. Den er en viktig overlevelsesmekanisme.

Problemet oppstår når kroppen blir værende i beredskap lenge etter at situasjonen er over. Da får den aldri hentet seg ordentlig inn igjen.

I traumefeltet brukes ofte begrepet toleransevindu. Innenfor dette vinduet klarer vi å tenke klart, regulere følelsene våre og være til stede. Langvarig stress og belastning kan gjøre dette vinduet smalere, slik at selv små utfordringer oppleves mer overveldende.

Målet er derfor ikke å unngå all aktivering, men gradvis å utvide toleransevinduet.

Det perspektivet liker jeg, fordi det flytter fokuset fra prestasjon til fleksibilitet.

Trygghet er mer enn fravær av fare

Noe av det mest interessante jeg har lært de siste årene, er hvor stor betydning opplevd trygghet har.

Ikke trygghet forstått som at livet alltid er enkelt, men trygghet som en kroppslig opplevelse.

Stephen Porges introduserte begrepet neuroception, altså hjernens automatiske vurdering av om omgivelsene oppleves som trygge eller truende. Teorien hans diskuteres fortsatt, og ikke alle deler er like godt dokumentert. Likevel har den bidratt til å rette oppmerksomheten mot noe viktig. Kroppen registrerer hele tiden signaler om trygghet og fare, ofte uten at vi er bevisste på det.

Det kjenner de fleste av oss igjen.

Du kan gå inn i et rom og kjenne skuldrene senke seg. Eller stramme seg.

Du kan være sammen med et menneske som får deg til å puste friere. Eller et menneske som gjør at du hele tiden følger med på hva du sier.

Kroppen registrerer mye før hodet rekker å analysere.

Kanskje stiller vi oss feil spørsmål

Mange av oss gjør allerede mye som skal være bra for stressmestring. Vi trener, mediterer, går tur, bestiller massasje og prøver å hvile.

Alt dette kan være nyttig, men ikke automatisk.

Det som ser avslappende ut utenfra, oppleves ikke nødvendigvis trygt på innsiden.

En kafétur kan gi én person energi og ro, mens en annen blir sliten av alle menneskene. Noen finner hvile i alenetid, mens andre blir urolige når de er alene. Noen elsker yoga, mens andre merker at det blir for mye å være tett på både kroppen sin og andre mennesker.

Derfor tror jeg vi av og til stiller oss selv feil spørsmål.

Vi spør gjerne:

Hva burde jeg gjøre for å stresse mindre?

Men kanskje er det mer hjelpsomt å spørre:

Hva får akkurat mitt nervesystem til å kjenne litt mer trygghet?

Det er ikke nødvendigvis det samme.

Små trygghetssignaler kan bety mer enn vi tror

Vi tenker ofte at trygghet må være noe stort. At vi må flytte, bytte jobb, få en ny partner eller fikse livet.

Men nervesystemet lærer også av de små erfaringene.

Et varmt teppe. Lyden av regn. En hund som legger hodet i fanget ditt. Et menneske du ikke trenger å prestere for. En kopp kaffe på terrassen. En skogstur. Stillhet. Musikk. Et varmt bad. Å strikke. Å rydde i en skuff.

De små øyeblikkene hvor kroppen registrerer at akkurat nå kan du senke skuldrene litt.

Jeg tror mange undervurderer betydningen av disse erfaringene. Ikke fordi de alene løser alt, men fordi de gjentatt over tid kan bli små byggesteiner i et mer regulert nervesystem.

Lag din egen trygghetsliste

Derfor har jeg begynt å anbefale noe jeg kaller en trygghetsliste.

Det er en helt enkel liste over mennesker, steder, aktiviteter og situasjoner som hjelper deg litt tilbake mot trygghet.

Legg merke til ordet litt.

Målet er ikke hundre prosent ro. Målet er å oppdage de små skiftene.

Kanskje kan du sette av noen minutter i dag og skrive din egen. Ikke skriv det du tenker burde virke. Ikke skriv det som fungerer for andre. Prøv heller å lytte innover.

Du kan begynne med disse spørsmålene:

• Hvem kjenner jeg meg mest avslappet og meg selv sammen med?
• Hvilke steder senker tempoet i kroppen min?
• Hva liker jeg å gjøre når jeg ikke skal prestere?
• Når kjenner jeg at kroppen puster litt friere?
• Hva gir meg følelsen av at det er trygt å lande, om så bare for noen minutter?

Du trenger ikke å fjerne alt som stresser deg. Det er sjelden mulig.

Men du kan kanskje gi nervesystemet ditt litt flere erfaringer med trygghet. Og kanskje er det nettopp det som gjør deg mer robust.

Ikke fordi du unngår livet, men fordi kroppen din får flere muligheter til å hente seg inn igjen mellom belastningene.

🎧 Hvis dette temaet traff deg, snakker jeg mer om det i episode 82 av podcasten Overskuddsliv. Der deler jeg også flere konkrete eksempler på hvordan du kan bygge mer trygghet i hverdagen, uten at målet blir å være rolig hele tiden.

Snart åpner dørene til en ny runde av Trygg & Sterk 🤍

Trygg & Sterk er et kurs for deg som kjenner at kroppen og nervesystemet har stått i beredskap litt for mye, litt for lenge, og som ønsker hjelp til å finne tilbake til mer ro, trygghet i deg selv og kapasitet i hverdagen.

De som står på den gratis og uforpliktende ventelisten, får mulighet til å melde seg på før det ordinære salget åpner. Siden jeg følger opp deltakerne underveis, er det også et begrenset antall plasser.

Vil du få beskjed med én gang ventelistesalget åpner, kan du sette deg på ventelisten her.