Hva nervesystemet har med overskuddet ditt å gjøre

Mange som lever med stress, uro eller utmattelse, kjenner på en følelse av å være tom for energi. Ikke bare litt sliten – men tappet. Som om kroppen aldri helt får ladet opp igjen, uansett hvor mye man hviler. For mange ligger forklaringen på hvorfor dette skjer, i nervesystemet.

Når nervesystemet står i beredskap

Et regulert nervesystem beveger seg naturlig gjennom ulike tilstander i løpet av dagen. Noen ganger er vi skjerpet, fokuserte og på – andre ganger rolige og avslappet. Det er slik kroppen er ment å fungere. Vi bruker energi når vi er aktive og på vakt, og vi fyller på igjen når vi faller til ro. Da er det helt normalt at pulsen øker i en hektisk time på jobb, eller at vi får et lite stresskick når noe uforutsett skjer, og så roer det seg igjen når situasjonen er over.

Problemet oppstår når denne vekslingen ikke lenger skjer. Når nervesystemet står i langvarig beredskap, begynner hjernen å tolke stadig flere situasjoner som krevende eller truende – også helt vanlige hverdagsbelastninger. Da havner vi oftere i tilstander med høy aktivering, der kroppen er klar for handling, og sjeldnere i de rolige tilstandene der restitusjon faktisk skjer. Det er dette som skjer når vi kjenner at vi tåler stress dårligere enn før (vi trigges lettere), det tar lenger tid å lande, eller det er vanskelig å finne ro. For eksempel kan en vanlig morgen plutselig kjennes overveldende, en melding på telefonen kan gi et sug i magen, eller en avtale du før gledet deg til, nå føles som et prosjekt du må “komme deg gjennom”. Mange merker også at de blir mer lydsensitive, mer irritabel, eller at kroppen er urolig selv når det egentlig er stille rundt dem. Over tid fører dette til at energireservene gradvis tappes.

Hvorfor hvile ikke alltid hjelper

Dette er også en av grunnene til at hvile ikke alltid gir mer energi. For energien vi har tilgjengelig i hverdagen, produseres helt nede på cellenivå. Inne i cellene finnes mitokondriene – små «energikraftverk» som sørger for at kroppen har drivstoff til både fysisk og mental fungering. For at disse skal jobbe optimalt, trenger de regelmessige perioder med dyp ro.

Når vi blir værende lenge i høyt gir – i det jeg kaller røde og gule tilstander, der kroppen er i alarm eller høy aktivering – får kroppen altfor lite tid i de rolige, restituerende tilstandene. Og det er nettopp der påfyllet skjer. Mitokondriene trenger disse rolige periodene for å kunne produsere energi på en måte som gir kroppen optimal fungering. Hvis nervesystemet sjelden får skifte ned, får heller ikke mitokondriene de pausene de trenger. De må jobbe på høygir uten nok hvilepauser, og da klarer de heller ikke å produsere energi med full kapasitet.

Konsekvensen kan bli en tydelig nedgang i energiproduksjonen i kroppen, sammenlignet med når nervesystemet er mer regulert og fleksibelt. Det kan vise seg som tretthet som varer over tid, indre uro, søvnvansker, muskelspenninger, fordøyelsesplager eller en følelse av aldri å være helt i balanse. Da vil en pause eller en liten ferie ikke lenger fylle på slik den gjorde tidligere – fordi kroppen ikke får den typen ro den faktisk trenger.

Regulering handler om å skifte gir

Svaret ligger i å hjelpe nervesystemet tilbake til fleksibilitet. En av måtene vi kan gjøre dette på, er å regulere nervesystemet jevnlig – og når vi trenger det. Å regulere nervesystemet betyr ikke å være rolig hele tiden. Det handler om fleksibilitet. Om å kunne være aktiv når det trengs, roe seg når det er trygt, og finne veien tilbake til hvile igjen og igjen. Når kroppen får øve på disse overgangene, lærer den at den ikke trenger å stå i beredskap konstant. Gradvis kan det åpne for mer restitusjon – og etter hvert mer tilgjengelig energi.

Mer energi – og mer trygghet

Å jobbe med nervesystemet handler om mer enn bare å dempe symptomer. For mange gir det også en dypere følelse av trygghet og tilfredshet. Når kroppen opplever at den kan håndtere det som skjer – også det uforutsigbare – styrkes tilliten innover. Du blir mindre redd for reaksjonene dine, og mer trygg på at du kan finne tilbake til balanse, også når livet er krevende. For eksempel kan det bety at du fortsatt kjenner stress før noe viktig, men at du ikke blir like redd for stresset. Du vet at kroppen kan roe seg igjen. Og det gjør ofte hele forskjellen.

Det er ikke meningen at livet skal være helt stressfritt. Men kroppen kan lære seg å møte stress på en annen måte. Og det er ofte der veien fra energitap til påfyll starter.

Mot fleksibilitet i nervesystemet

Hvis du kjenner deg igjen i dette, og ønsker å jobbe mer konkret med å skape trygghet i kroppen og bygge opp et mer fleksibelt nervesystem, er dette noe jeg hjelper deg med i gruppeprogrammet Trygg & Sterk. Der jobber vi steg for steg med regulering, indre trygghet og gamle mønstre som holder kroppen i beredskap – på en måte som er både skånsom og bærekraftig.