Nevroplastisk smerte. Det er mer håp for personer med kronisk smerte i dag, enn noen gang før.

Mye av det vi tidligere trodde om smerte har vist seg å ikke stemme så bra som vi har trodd. Dette forklarer også hvorfor så mye smertebehandling med medisiner ikke virker særlig godt ved kronisk smerte.

De siste 10 årene har måten vi forstår kronisk smerte og endret seg mye. Forskere har nå mye mer informasjon om hvordan smerte prosesseres og hvordan kronisk smerte utvikles. Dette er takket være hjerne bildeteknologi.

Smerte er en måte hjernen din prøver å holde deg trygg og beskytte deg fra skade, og smerte er ikke en ren fysisk opplevelse, den er like mye mental.

I dag forstår man smerte igjennom en bio-psyko-sosial modell. Dette vil si at det finnes både biologiske, psykologiske og sosiale komponenter i smerte, som alle påvirker hverandre. Smerte er ikke bare et resultat av en skade eller et virus, det er en opplevelse som er en kombinasjon av det som skjer i kroppen din, i hjernen din og hva som skjer rundt deg. 

Smerteopplevelsen kommer fra hjernen og nervesystemet ditt.

Smerten kommer ikke nødvendigvis fra stedet i kroppen hvor du kjenner smerten. Ved akutt skade i vevet vil en del av opplevelsen komme fra smertereseptorer på skadestedet, men ved kronisk smerte kommer smerteopplevelsen etterhvert aller mest fra hjernen og nervesystemet ditt.

Dette er sant for all type smerte - om det er en vond rygg eller hodesmerter. Mye tyder på at en del andre kroniske symptomer også kan komme fra hjerne/ nervesystem. Dette kan for eksempel være fysiske symptomer på angst, svimmelhet eller utmattelse.

Selv når smerten trigges av skader i vevet, kommer altså ikke smerten fra skadestedet, men fra nervesystemet. Nervesystemet mottar informasjon fra smertereseptorer i vevet. Men denne informasjonen er bare en av det hjernen tar med i beregningen når den vurderer hvor mye og hvor sterk smerteopplevelsen skal være.

Nevroplastisk smerte

En interessant observasjon, som man lenge har undret seg over - er at mennesker kan fortsette å oppleve smerte lenge etter at skaden er fullstendig reparert i kroppen, eller lenge etter at viruset er bekjempet. Bilder av det skadde kneet viser at det er helt helet, men smerten er enda intens. Denne type smerte kaller vi for nevroplastisk smerte. 

Det at smerte er et resultat av både skade, men også andre faktorer i og rundt personen, gjør at to personer som opplever en helt identisk skade, kan ha store forskjeller i smerteopplevelse. Lenge etter at “skaden” er helet for dem begge, kan den ene fortsette å ha symptomer (som nå kommer fra hjerne og nervesystem), mens den andre er symptomfri.

Man har også sett at mennesker kan ha relativt store skader - i ledd, muskler, sener - uten at de opplever smerte. Hadde du tatt avbildinger av kroppen din nå vil du sannsynligvis, som de fleste andre, ha en rekke små eller større problemer som kunne forklart smerte - men som du ikke kjenner noe til i det hele tatt. 

Måten din hjerne og nervesystemet ditt oppfatter og produserer smerteopplevelser er unikt for deg, og det kan endres over tid.

Hos mennesker med kronisk smerte eller andre kroniske symptomer har nervesystemet ofte reprogrammert seg til en overbeskyttende hypersensitiv setting når det kommer til visse typer smerte. Dette vil si at det fortsetter å produsere økende smerte eller symptomopplevelser, selv til svært små og normale påkjenninger. Beviset kommer direkte fra hjerneavbildinger hos pasienter med kronisk smerte. Man kan se disse strukturelle og funksjonelle endringene i hjernen.

Nevroplastiske symptomer er hjernen som vil beskytte deg. 

Smerte er en måte hjernen din prøver å holde deg trygg og beskytte deg fra skade. Ta eksempelet med det vonde kneet. Si du skadet kneet i en ulykke. Det tok lang tid å trene opp. Hjernen din, for å passe på deg og kneet ditt, ble etterhvert mer oppmerksom på tegn fra kneet - den oppfattet selv små tegn som farlige. Hjernen og nervesystemet ble ettervert sensitivisert til tegn fra kneet. 

 Små tegn fra kneet ➡ Fare!! ➡ hjernen produserer smerteopplevelse

Ved å produsere smerteopplevelse prøver hjernen din på å få deg til å beskytte kneet ditt mot videre skade ved å få deg til å passe på.   

Godt nytt

Alt dette kan kan høres ut som dårlig nytt, men det er faktisk det motsatte. Forskere har nå informasjon som de kan bruke til å utvikle behandling som faktisk virker, og som kan gi håp for å bli kvitt den kroniske smerten, eller symptomet for godt. 

Hjernen og nervesystemet er plastisk. Det betyr at det endres hele tiden, og det endres etter bruk. Dette er kunnskapen som ligger bak den nye smertebehandlingen. 

Man antar nå at følelsen frykt er med å opprettholder kroniske smerter, og jeg tenker at dette nok godt kan stemme for en god del andre “uforklarlige” kroniske symptomer også.  

En av tilnærmingene som har vist seg å være effektivt for nevroplastiske symptomer er å redusere opplevd fare når man opplever symptomene. Dette kan man gjøre ved å lære at smerten eller symptomer ikke er farlig (som du gjør nå), og å jobbe med å fremme følelser av trygghet når man opplever symptomene.  

Kognitive teknikker som begrensing av grubling kan være nyttig i denne prosessen, men også spesielt tilpassede meditasjonsøvelser har vist seg å være svært effektive. For å lære kognitive teknikker kan man for eksempel jobbe med en terapeut som har kjenneskap til dette. Meditasjonsøvelsene anbefaler man gjerne å gjøre daglig, til smerten letter. Forskning viser at ved å jobbe på denne måten, vil symptomene for en del gå helt bort. 

Meditasjonsøvelser for å jobbe med kroniske symptomer kaller man gjerne for "somatic tracking therapy". Du finner flere av disse øvelsene i Stressportalen.  

For å sitere konklusjonen i et studie ledet av Robert Edwards fra Harvard Universitet:

"Psykologiske og atferdsmessige intervensjoner brukt for å endre kognitive prosesser, har blitt funnet å kunne reversere disse strukturelle og funksjonelle hjerneforandringer bare i løpet av måneder. Sammenfattet, disse funnene støtter muligheten for at intervensjoner som går ut på å redusere katastrofetenkning og negativ affekt, kan gi langvarige endringer i hvordan hjernen prosesserer smerte".