Når du som empatisk venn havner i "hjelperrollen"

Hvordan beskytter du deg selv som en empatisk venn?

Å være en empatisk venn er i utgangspunktet veldig positivt. Du er trolig lett å like, og får nære relasjoner til folk du velger å slippe inn. Du er kanskje den som lytter, trøster og stiller opp når andre har det vanskelig. 

Men, disse egenskapene kan også bli en utfordring dersom du ofte havner i hjelperrollen. Mange empatiske personer kan oppleve at vennskap bli skjevt balansert – der man selv er den som gir og gir, og ender opp både sliten og frustrert.

Hvorfor havner vi i hjelperrollen?

Mange av oss havner i hjelperrollen fordi det i begynnelsen gir oss en følelse av glede, verdi og tilhørighet, men så kan det blir for mye. Her er noen grunner til at vi blir sittende i hjelpermønsteret:

• Det føles godt å hjelpe: Å være den som lytter, støtter og hjelper gir oss en bekreftelse og følelse av å være viktige for den andre.
• Et behov for å bli likt: Vi kan ønske å være den veldig gode vennen, kanskje fordi vi frykter å bli mindre likt dersom vi ikke alltid gir av oss selv.
• Vi vet vi er gode på det: Du har kanskje en naturlig evne til å støtte andre, og dette gir deg mestring - du får det skikkelig bra til!

Denne trangen til å være den “gode hjelperen” kan også være med å opprettholde det skjeve mønstret som har satt seg i vennskapet. Hvis du alltid er tilgjengelig, og hjelpsom kan du – uten å mene det – oppmuntre vennen din til å stadig dele sine sorger og vansker med deg, i stedet for å finne ut av ting selv. Over tid kan dette skape en dynamikk hvor vennen ser på deg som sin nærmeste støtte og bli avhengig av deg - og dette kan bli vanskelig å bryte.

Hvordan vet du at du at det har gått for langt og du trenger bedre grenser?

Det viktigste kjennetegnet er magefølelsen og følelsene dine - og hvordan du kjenner deg etter at du har vært sammen med denne vennen. Er du sliten? Lei? Irritert?

Andre kjennetegn kan være:

• Du føler deg ofte utmattet mentalt eller fysisk etter at dere har vært sammen.
• Du har dårlig samvittighet når du sier nei, selv når du trenger å prioritere deg selv.
• Vennen forventer at du alltid stiller opp, men du føler deg ikke komfortabel med å be om hjelp tilbake.
• Du kjenner på irritasjon eller frustrasjon fordi vennskapet føles ensidig.
• Du føler deg fanget i en hjelperrolle.

Hvorfor er grenser viktige?

Grenser handler om å ta vare på deg selv og respektere dine egne behov. Uten klare grenser kan du lett bli:

• Utbrent av vennskapet. Du kan begynne å kjenne på slitenhet rundt vennen din, og føle at kroppen krever avstand. 
• Irritert eller frustrert over vennskapet. Dette kan bli veldig negativt for både deg og relasjonen.
• Brukt eller utnyttet, selv av nære venner

Grenser er ikke en mur som stenger andre ute, men heller en dør som du kan åpne og lukke når det passer for deg. Når du setter grenser, skaper du trygghet – både for deg selv og den andre.

Tips for å beskytte deg selv som en empatisk venn

Her er noen konkrete strategier for å sette grenser og ta vare på deg selv:

1. Kjenn dine egne behov
Spør deg selv: Hva gir meg energi, og hva tapper meg? Å prioritere din egen velvære gjør deg ikke til en dårlig venn – det er faktisk nødvendig for et sunt vennskap, og gjør deg til en venn som kan være der når det virkelig trengs.

2. Øv deg på å si nei med empati
Du kan si nei på en varm og forståelsesfull måte. For eksempel:
"Jeg har hatt en hektisk uke og trenger litt tid for meg selv akkurat nå, men jeg er her for deg når jeg har mer overskudd."  Dersom dere er nære venner og du kjenner deg trygg på den andre kan du også velge å være mer åpen om det du kjenner på "Jeg føler vi har havner litt inn i et mønster her hvor jeg ofte havner i hjelperrollen, og det begynner å tynge. Jeg vil være her for deg når du trenger det, men kanskje vi kan fokusere litt mer på andre samtaletema fremover?" 

Dette viser at du bryr deg, samtidig som du respekterer dine egne behov.

3. Unngå alltid å tilby løsninger
Kommer du alltid med et forslag eller løsning? Noen ganger trenger venner bare å bli lyttet til, ikke å få problemer løst. 
Dette skaper rom for samtale uten at du nødvendigvis må bære byrden av å fikse situasjonen.

4. Sett klare rammer
Dersom en venn stadig kontakter deg for støtte, kan du sette rammer for når og hvordan du kan hjelpe. For eksempel:
“Du er viktig for deg, men jeg har mye å gjøre denne uken. Kan vi ta en prat på søndag i stedet?”

5. Vær oppmerksom på egne følelser
Hvis du føler irritasjon, oppgitthet eller slitenhet, er dette ofte signaler om at grensene dine trenger justering. Å lytte til disse følelsene er ikke egoistisk – det er nødvendig for at du skal ha det godt.

Hva hvis vennen din ikke respekterer grensene dine?

Noen ganger kan det være utfordrende å sette grenser, spesielt i vennskap som har vært ubalanserte over tid. Her er hva du kan gjøre:

• Vær tydelig og konsekvent: Gjenta grensene dine rolig, selv om vennen prøver å presse dem.
• Ikke la skyldfølelsen få styre deg: Det er ikke din oppgave å fikse andres problemer.
• Revurder vennskapet: Hvis vennen stadig overkjører grensene dine, kan det være verdt å spørre deg selv om dette vennskapet er sunt for deg.

Du kan være både empatisk og grensesterk!

Å være en empatisk venn betyr ikke at du må ofre deg selv. Faktisk blir du en bedre venn når du også tar vare på dine egne behov. Hvis du klarer å sette gode grenser vil du faktisk også like vennene dine bedre, og sette mer pris på den tiden du tilbringer med dem, noe som er gull for vennskapet.

Med den empatiske siden din er det også stor sjans for at du kan klare å finne en fin måte å kommunisere grensene dine på, slik at den andre klarer å ta imot, og at dere sammen kan klare å snu mønsteret. 

Jeg heier på deg! 😊🩷

Liv